Forkortelser

Forklar forkortelser

Forkortelser som ikke er grundig innarbeidet og allment kjent, skal ikke brukes alene før begrepene eller navnene de står for, er skrevet helt ut første gang de omtales i teksten:

Lederen i Norske Bankfunksjonærers Forbund (NBF), NN, sa at…

Forkortelser som EU, LO og NHO er så kjent at de kan brukes alene.

Store eller små bokstaver?

Enkel huskeregel: Uttale avgjør skrivemåte. Forkortelser som uttales som vanlige norske ord, skriver vi med små bokstaver:

aids, el, hiv, ufo.
Forkortelser som uttales bokstav for bokstav (a-ess, be-hå, i-te), skal skrives med store bokstaver:  AS, BH (eller behå), BNP, IT, MC, OL, PC, PR, TV, VM.

I bestemt form og flertall skal det være bindestrek:  CD-en, PC-er, TV-ene.

Forkortelser som står for mål, vekt, beløp eller klokkeslett, uttales som vanlige ord og skal skrives med små bokstaver: km, kg, kr, kl  (men i en vanlig NTB-tekst skriver vi kilometer, kilo, kroner og klokka helt ut).

Forkortede egennavn

Forkortelser av egennavn (firmaer, institusjoner, organisasjoner) skrives vanligvis med store bokstaver: EU, LO, NHO.

Akronymer – forkortede egennanvn som leses som et ord – skrives vanligvis med stor forbokstav, men ellers små bokstaver: Unicef, Nato, Efta.

Aksjeselskap forkortes AS, og allmennaksjeselskap ASA. Ansvarlig selskap forkortes ANS, men bør skrives helt ut første gang det omtales. Det samme gjelder kommandittselskap (KS) og indreselskap (IS).

Enkeltbokstaver og tall

Når forkortelsen bare er på én bokstav, bruker vi vanligvis stor bokstav:  A-lag, B-film, C-moment, D-vitamin, H-melk, T-bane, T-skjorte, V-genser.

Unntak er fellesnavn som i-land, u-land, o-fag, p-pille, samt for bokstavene: a-en, b-er, x-ene.

Særregel for toneartene: Dur skrives med stor bokstav: C-dur, men moll med liten: a-moll.

For sammensetninger som består av både tall og bokstaver, er regelen at det ikke skal være mellomrom: E18, DC9-maskin, A4-ark

NRK følger vanlig norsk rettskrivning og forkorter sine fjernsynskanaler slik: NRK1, NRK2 (uten mellomrom). TV3 og P4 følger samme praksis, mens TV 2 skrives med mellomrom.

Faste uttrykk

I ord som kan forkortes i skrift, men ikke i tale, brukes punktum for å markere forkortelsen. Vanligvis skal det være punktum mellom forkortelsen for hvert enkelt ord: bl.a., e.l., f.o.m., m.a.o.

I noen av de mest alminnelige uttrykkene holder det imidlertid å sette punktum til slutt: dvs., osv., pga., maks.

Det skal ikke være mellomrom mellom ledd i forkortelser: e.Kr., f.Kr., cand.philol., dr.philos.

Politiske partier

Ap      Arbeiderpartiet

H         Høyre

KrF     Kristelig Folkeparti

Sp       Senterpartiet

V         Venstre

Frp      Fremskrittspartiet

SV       Sosialistisk Venstreparti

MDG    Miljøpartiet De Grønne

R         Rødt

NKP   Norges Kommunistiske Parti