Navn

Offentlige institusjoner

Norske offentlige navn skal skrives i samsvar med reglene for norsk rettskrivning (dette er de pålagt ved lov, men det syndes mye mot denne bestemmelsen). Består navnet av flere ord som ikke er egennavn, skal bare det første ordet stå med stor bokstav: Statens forurensningstilsyn, Institutt for kriminologi.

UNNTAK: Vi skriver Norges Bank og Norges Statsbaner (historiske unntak) og Oslo Børs (privat institusjon).

Når vi oversetter navn på utenlandske offentlige institusjoner, skal den norske versjonen følge norsk rettskrivning: The White House blir Det hvite hus, United Nations blir De forente nasjoner.

Ingen norsk persontittel – ikke engang kongen – skal ha stor bokstav.

Mange titler er imidlertid ikke bare titler, men også offentlige organer eller institusjoner, og i slike sammenhenger skal de ha stor bokstav: Kongen (i statsråd), men kong Harald;  Riksmekleren, men riksmekler Ole Olsen.

Kortversjoner

Når flerleddete navn omtales i kortversjon, skal det være stor forbokstav:

Folkehelseinstituttet, Skiforeningen, Redningsselskapet, Bondelaget, Nobelkomiteen (men nobelprisen, som ikke er noe egennavn, skrives med liten n).

Følgende norske institusjoner skal skrives med stor forbokstav:

Forsvaret

Grunnloven (men den danske grunnloven)

Helsedirektoratet (og andre direktorater)

Høyesterett (men høyesterettsjustitiarius)

Kirken (men Asker kirke)

Kongen og Kronprinsregenten (i statsråd), ellers alltid kongen og kronprinsen

Riksadvokaten (men riksadvokat NN)

Riksmekleren (men riksmekler NN)

Riksrevisjonen

Skattedirektøren

Statsforvalteren i Oslo (men statsforvalter NN)

Statsministerens kontor (men alltid statsministeren)

Stortinget (om både institusjonen og bygningen, men stortingsbygningen)

Stortingets utenrikskomité (men utenrikskomiteen)

Utenriksdepartementet (og andre departementer)

Komiteer og kommunale/statlige utvalg skriver vi med liten forbokstav: representantskapet, styret, formannskapet, utenriks- og konstitusjonskomiteen.

NB: Vi skriver staten med liten s og regjeringen med liten r. 

Private institusjoner, organisasjoner, firmaer

Private står fritt til å fravike norsk rettskrivning – og gjør det ofte. Hovedregelen er at vi skriver disse navnene slik de selv skriver dem: Norsk Rasekatt Klubb, 3Com.

Navn med flere store bokstaver og som leses som ett ord, skriver vi vanligvis med stor forbokstav, men ellers små bokstaver: Ikea.

Merkenavn med alternativ plassering/bruk av stor bokstav, skriver vi som regel med stor forbokstav og ellers små bokstaver: Iphone, Ipad osv. (OBS at iFinnmark og iTromsø beholder den store bokstaven i det geografiske egennavnet)

Typiske logoeffekter (tegn som kun har visuell betydning) fjernes: R.O.O.M. blir Room, Yahoo! blir Yahoo.

Nobel

Den Norske Nobelkomité – forkortet Nobelkomiteen (egennavn)

Det Norske Nobelinstituttet – forkortet Nobelinstituttet (egennavn)

Nobels fredspris – forkortet fredsprisen eller nobelprisen

I mer uvanlige sammenstillinger har man valget mellom stor bokstav og bindestrek (Nobel-foredraget i rådhuset) eller å sammenskrive og bruke liten forbokstav (årets nobelvinnere).

Ubestemt form

Egennavn som normalt opptrer i bestemt form, skal ha stor forbokstav også når de brukes i ubestemt form:

En speilblank Hardangerfjord.

Et Arbeiderparti i fritt fall.

Endringer i loven må vedtas av tre Storting.

Flerleddede geografiske navn

Oversettelser følger reglene for norsk rettskrivning. Dermed blir det stor forbokstav bare i det første ordet:

De forente arabiske emirater, De britiske øyer, Den dominikanske republikk. 

Sammensetninger

I en del sammensetninger der første ledd er et egennavn, har vi valget mellom

1. Stor forbokstav og bindestrek: Atlanterhavs-farer, Oslo-folk, Nobel-utdelingen, eller
2. Liten forbokstav uten bindestrek: atlanterhavsfarer, oslofolk, nobelutdelingen

Er sammensetningen blitt så vanlig at den har mistet sin egennavnkarakter, velger vi små bokstaver: lofottorsk, grønlandssel, norgesglass, selbuvott, napoleonskake, nobelprisen.

Når andre ledd i sammensetningen er et egennavn, bruker vi bindestrek og stor forbokstav i begge ledd: Nord-Norge, Utkant-Norge, Vest-Europa, Latin-Amerika. I adjektivform dropper vi bindestreken: nordnorsk, vesteuropeisk, latinamerikansk.

NB: Midtøsten skrives i ett ord.

Vi skriver også Vestlandet, Østlandet, Sørlandet, men altså Sør-Norge.

Personnavn

I mange land er det vanlig at allmennord inngår i slektsnavnet: Osama bin Laden, Max von Sydow.

Når personene omtales uten fornavn, skal allmennordet ha liten forbokstav hvis navnet står inne i setningen: Slik var bin Ladens år på flukt.

Hvis navnet kommer først i setningen, skal preposisjonen ha stor forbokstav: Bin Laden ble født i Riyadh.

Fenomener som er oppkalt etter personer

Alzheimers sykdom (eller alzheimer)

Tourettes syndrom (eller tourette)

 Historiske navn og hendelser

Navn på kriger, revolusjoner og historiske hendelser er normalt ikke egennavn og skal ikke skrives med stor forbokstav. Det heter første verdenskrig, andre verdenskrig, oktoberrevolusjonen i Russland, krystallnatten osv.

Når forleddet er et egennavn, bruker vi likevel stor forbokstav: Golfkrigen, Vietnamkrigen, Kielfreden, Nürnbergprosessen.

For historiske personer er regelen at skrivemåter med lang tradisjon beholdes, selv om dette skiller seg fra skrivemåten for nålevende personer med samme navn. Eksempler er profeten Muhammed (ikke Mohammed eller Mohammad), kinesiske ledere som Chiang Kai-shek (ikke Jiang Jieshi) og Sun Yat-sen (ikke Sun Zhongshan) og europeiske fyrstenavn som Aleksander (ikke Alexander), Henrik (ikke Heinrich, Henri eller Henry), Karl (ikke Charles) og Ludvig (ikke Louis).

Etter konge- og dronningnavn, pavenavn osv. bruker vi romertall for å markere nummeret i rekken: Pave Benedikt XVI, Kong Harald V.

Traktater, avtaler og lover

Navn på traktater, avtaler og lover skrives normalt med liten forbokstav: menneskerettskonvensjonen, nedrustningsavtalen, aksjeloven. Unntaket er hvis et egennavn utgjør første ledd, som i Versailles-traktaten. Grunnloven er et annet unntak fra regelen (men vi skriver den franske grunnloven).

Latinske navn

I vitenskapelige betegnelser på dyr og vekster har det første ordet (slektsnavnet) stor bokstav og det andre (artsnavnet) liten bokstav: Salmonella typhimurium, Tussilago farfara og Gyrodactylus salaris. Når artsbetegnelsene er blitt vanlige i norsk allmennspråk, skrives de med liten forbokstav: salmonella, petunia, streptokokker, legionella.