Preposisjoner

Preposisjoner er vanskelig på de fleste språk, så også på norsk.

Det heter ikke det tyske initiativet om utvidelse av EU, men det tyske initiativet til utvidelse av EU.

Det heter ikke det politiske arbeidet om å få til borgerlig samarbeid, men det politiske arbeidet med å få til borgerlig samarbeid.

Noe strider mot noe, men er i strid med.

Du har krav på, men rett til.

Vi er enige om å gjøre noe, men enige i at dette er farlig.

Vi oppfordrer til og ber om.

Vi har adgang til og tilgang på.

Vi slipper fram en om gangen (ikke ”av gangen”).

På- og opp-syken

Vær på vakt mot overflødige preposisjoner. Det heter ikke ”starte opp”, ”stoppe opp”, ”dekke opp” eller ”ende opp med”. Det holder med starte, stoppe, dekke eller ende med.

Enda mer utbredt er ”på-syken”. Man fører ikke en debatt på spørsmålet om lønnsøkninger men om spørsmålet. Høyre avgir ikke en uttalelse på utviklingen i regjeringsspørsmålet, men om utviklingen. En rallykjører leverer ikke en protest på en svensk konkurrent, men mot.

”På” foran ukedager er også unødvendig. Ikke skriv ”på fredag” når det er nok med bare ukedagen: Rettssaken begynner fredag. I deskens dagligtale kan vi saktens foreslå å lage en sak på det ene eller det andre, men ikke skriv det! Andre utskudd er uttrykkene ”på gang” og ”på (mellomlang) sikt”.

Merk: Det heter ikke ”nekte for” – nekte holder lenge.

På/i ved geografiske navn

Norge

Alle norske kommunenavn skal omtales med preposisjonen i – uten unntak. Men noen av disse stedene har kommunesenter med samme navn som har tradisjon for bruk av på, f.eks. Notodden, Hamar, Lillehammer og Gjøvik. Om byen (sentrum) heter det da på Gjøvik, men om kommunen (den administrative enheten) heter det i Gjøvik.

For norske navn som ikke er administrative navn, må en alltid sjekke preposisjonsbruken. Noen navn på bygder og tettsteder skal ha på, f.eks. Røros, Årdalstangen, Vinstra, Geilo. Det finnes ingen regler for dette, lokal tradisjon avgjør.

Andre land

Land skal omtales med preposisjonen i: i Indonesia, i Australia.

Unntak er noen ytterst få land som er øyer, og som skal ha på: på Island, på Filippinene, på Madagaskar, på Grønland.

Øyer og halvøyer omtales alltid med preposisjonen på: på Java, på Jylland.