Anførselstegn
Utenom sitater brukes anførselstegn på fire områder:
1. Åndsverk
Vi skriver ”Brudeferden i Hardanger”, Ibsens ”Gjengangere”, Mozarts ”Tryllefløyten”, Chaplins film ”Rampelys” osv. Merk at ved genitiv skal s-en ikke stå i anførsel: ”Tryllefløyten”s.
Aviser, tidsskrifter og radio- og TV-programmer settes ikke i anførselstegn. Altså: Aftenposten, The Times, Newsweek, Dagsrevyen, Ukeslutt, Nitimen, Senkveld.
Unntak er hvis radio- eller TV-programmet er et kunstnerisk verk: Radioteateret har sendt ”Stompa”, TV-serien ”Friends”. I tvilstilfeller bør man vurdere om anførselstegnene har en nytteverdi eller ikke. Hvis ikke, dropp dem!
2. Fartøy
Tidligere sto navn på fartøy alltid i anførselstegn. Nå bruker vi det bare når det er helt nødvendig for å unngå misforståelser (f.eks. ”Prinsesse Ragnhild”). Skip heter altså Oslofjord, Fram IX, M/S Kronprins Harald, HMS Invincible, USS Iowa osv. Fly heter Olav Viking, Håkon den gode osv.
Regelen gjelder også romfartøyer. Altså heter det romferja Columbia, romstasjonen Mir osv. Na vn på borerigger og oljeinstallasjoner skrives også uten anførselstegn: Piper Alpha, Statfjord C.
3. Forklaringer
Vi bruker anførselstegn når vi forklarer eller oversetter et begrep: Ordet veto betyr opprinnelig ”jeg forbyr”.
4. Forbehold
Han rømte fra et ”fluktsikkert” fengsel. Merk at etter såkalt faller anførselstegnet bort: Det såkalt fluktsikre fengselet.
Apostrof
Apostrof markerer at en eller flere bokstaver er fjernet (vanligvis for å gi teksten et uhøytidelig preg):
go’bit, Vål’enga, snekker’n
Apostrof som genitivsmerke brukes bare i ord som slutter på s, x eller z: Marx’ samlede verker, Moss’ ordfører, SAS’ rutenett.
Vi skriver Bushs kone, Milosevics krig og BBCs sendinger.
Kolon og semikolon
Kolon brukes foran ordrett sitat. Da innledes sitatet normalt med stor bokstav.
Som Gro Harlem Brundtland sa: ”Det er typisk norsk å være god.”
Hvis sitatet ikke er ordrett, droppes anførselstegnene. Vi bruker da i stedet sitatstrek.
Kolon kan også brukes foran forklaringer og eksemplifiseringer. Kolon betyr da det samme som dvs., f.eks. eller nemlig. I disse tilfellene skal det ikke være stor bokstav etter kolonet.
Makten er delt mellom tre grupper: serbere, kroater og albanere.
Laget satset på det de kan best: raske kontringer.
Huskeregel: Etter kolon skal det være stor bokstav hvis det leddet som følger, utgjør en hel setning.
Spørsmålet er blitt stilt mange ganger: Har en palestinsk stat noen framtid?
Semikolon er en mellomting mellom punktum og komma. Det må ikke brukes i stedet for kolon! Etter semikolon skal det ikke være stor bokstav. Er du i tvil om du kan bruke semikolon, dropp det.
Spørsmålstegn
Spørsmålstegn hører vanligvis hjemme i slutten av setningen, og det etterfølgende ordet begynner da med stor bokstav. Unntak er spørsmål som er gjengitt i sitats form:
– Hvor langt er Høyre villig til å gå? spurte Stoltenberg. Merk at det ikke skal være noe komma i denne setningen.