Generelt
Ord og navn som i opprinnelseslandet er skrevet med det kyrilliske (”russiske”) alfabetet, overføres til en stavemåte som gjengir uttalen best mulig for norske lesere. For kinesiske navn brukes pinyin-systemet, som ligger nærmere engelsk uttale. For arabisk finnes det ingen felles internasjonal standard.
For utvandrere fra områder med et annet alfabet enn det latinske gjengis navnet slik de selv staver det i sitt nye hjemland. Men mange personer og bedrifter har i dag også en latinsk versjon av navnet sitt selv om de fortsatt holder til i f.eks. Russland, Kina eller et arabisk land (Mohamed ElBaradei, Al Jazeera, Yukos). Transkriberingsreglene brukes derfor bare i tilfeller hvor man ikke vet hvordan en person selv staver navnet sitt med latinske bokstaver.
Det kyrilliske alfabetet brukes i mesteparten av det tidligere Sovjetunionen (unntatt i Baltikum og Moldova) og i Bulgaria. Bulgarske navn skal derfor transkriberes som russiske.
I området som tidligere utgjorde Jugoslavia, bruker slovenere, kroater og bosniere det latinske alfabetet, mens serbere, makedonere og montenegrinere bruker det kyrilliske. Serberne og montenegrinerne bruker imidlertid det kyrilliske parallelt med det latinske, og det er derfor ikke nødvendig å transkribere. Transkribering fra makedonsk følger regler for russisk.
I NTB bruker vi som hovedregel ikke aksenter og uttaletegn, fordi risikoen for å gjøre feil er for stor. Se under hvert enkelt språk for unntak.
Russisk
Transkribering direkte fra russisk til norsk krever kjennskap til språket. For folk uten russisk-kunnskaper er oppgaven vanligvis å transkribere fra engelsk (eller tysk). Prinsippene for transkribering er forholdsvis innfløkte, men nedenfor presenteres et forenklet system som fanger opp de viktigste og vanligste tilfellene.
NB: Vi ser bort fra disse transkriberingsreglene når folk selv har valgt hvordan de vil stave navnet sitt. En russer bosatt i Norge kan for eksempel hete Aleksander, mens en navnebror som har slått seg ned i England, velger å skrive Alexander.
Transkribering fra engelsk (tysk) til norsk:
zh (sch på tysk) blir: zj
Eksempel: Zhurkin (Schurkin) blir: Zjurkin
z (s) blir: z
Eksempel: Zemlya (Semlia) blir: Zemlja
sh (sch) blir: sj
Eksempel: Shostakovich (Schostakovitch) blir: Sjostakovitsj
ch (tch) blir: tsj
Eksempel: Grachev (Gratchev) blir: Gratsjov
shch (chtch) blir: sjtsj
Eksempel: Khrushchev (Khruchtchev) blir: Khrusjtsjov
–chev (tchev) blir: –tsjov (i endelser)
Eksempel: Gorbachev (Gorbatchev) blir Gorbatsjov
x (x) blir: ks
Eksempel: Alexandr (Aleksandr) blir: Aleksandr
v 
blir: v
Eksempel: Mayakovsky (Maiakowski) blir: Majakovskij
kh (kh) forblir: kh
Eksempel: Khasbulatov (Khasbulatov) forblir: Khasbulatov
OBS I: Y og i byr på spesielle problemer, fordi de må transkriberes forskjellig fra engelsk ut fra hvilken sammenheng de står i:
y (i) blir: j (foran vokal)
Eksempel: Yeltsin (Ieltsin) blir: Jeltsin
y (y) forblir: y (foran konsonant):
Eksempel: Chernomyrdin (Tchernomyrdin) blir: Tsjernomyrdin
–y (-y) blir: –ij (som endelse)
Eksempel: Zhirinovsky (Schirinowski) blir: Zjirinovskij
–i (-i) blir: –j (som endelse og etter vokal)
Eksempel: Alexei (Aleksei) blir: Aleksej
i (i) blir: j (foran vokal)
Eksempel: Nadia (Nadia) blir: Nadja
i (i) forblir: i (foran konsonant)
Eksempel: Semipalatinsk (Semipalatinsk) blir: Semipalatinsk
OBS II: Svenskene bruker tj der vi skal bruke tsj. Eksempel:
Gretjko (svensk) blir Gretsjko (norsk).
OBS III: En vanlig feil er å transkribere den engelske bokstavgruppen shch som om den besto av de to gruppene sh og ch. Men shch viser tilbake på en spesiell russisk bokstav og skal transkriberes til stsj.
OBS IV: Det finnes enkelte eksempler på at endelsen -y i engelsk versjon skal transkriberes til -yj på norsk (eksempel: Groznyj). Dette kan man strengt tatt ikke vite uten å se den russiske originalteksten, og vi holder oss derfor til hovedregelen om å transkribere -y til -ij.
Kinesisk
Kinesiske personnavn skrives i to ord: Jiang Zemin, Mao Zedong (tidligere: Mao Tse-tung). Mens det i de fleste andre språk er det siste navnet som brukes alene (Putin, Merkel), er det i Kina førstenavnet som blir brukt alene: Jiang, Mao.
NTB bruker pinyin-systemet for transkribering av kinesiske navn, slik kinesiske myndigheter selv gjør. Det betyr for eksempel at den kinesiske hovedstaden heter Beijing – ikke Peking.
På Taiwan brukes fortsatt et eldre transkriberingssystem (Wade-Giles), og for taiwanske navn følger vi dette.
For noen historiske navn gjør vi unntak fra pinyin-systemet:
Kina (ikke Zhongguo)
Hongkong (ikke Xianggang) Chiang Kai-shek (ikke Jiang Jieshi)
Sun Yat-sen (ikke Sun Zhongshan)
Pinyin-systemet er ment å indikere hvordan navnet uttales (med forbehold om at Kina har utallige dialekter). Noen konsonanter brukes imidlertid på en måte som avviker nokså mye fra norsk.
De uttales slik:
c = ts
z = ds
x = kj
q = tj
j = dj
ch = tsj
zh = dsj
Arabisk
Det foreligger ikke noe felles internasjonalt system for transkribering fra arabisk. Dialektforskjellene i den arabiske verden er store, og vanlige arabiske navn uttales forskjellig i de ulike landene.
Tommelfingerregelen i NTB er at vi følger Reuters’ praksis (Reuters er det største internasjonale nyhetsbyrået og har kontorer i de fleste arabiske land). Det betyr at vi normalt skriver Mohammad, som er et svært vanlig fornavn i alle arabiske land. Når vi omtaler profeten, skriver vil likevel Muhammed, som er tradisjonell norsk skrivemåte.
For arabere bosatt i Norge (eller andre vestlige land) følger vi NTBs vanlige regel om å stave navnet slik de selv gjør det med latinske bokstaver.
Mange arabiske navn inneholder ordene bin eller umm, som betyr henholdsvis ”sønn av” og ”mor til”. Disse ordene skrives med liten bokstav, med mindre de står først i en setning.
Merk at i NTB heter Libyas tidligere statssjef Muammar Gaddafi.
Palestinernes første president het Yasser Arafat.
Fransk
Mange franske navn har aksent over én eller flere vokaler, f.eks. Genève, Orléans. Aksenten har betydning for uttalen, men den bør kun brukes hvis du er helt sikker på hvilken aksent som er riktig, og hvor den skal plasseres.
Gresk
For greske personnavn følger NTB den praksis som er vanlig i internasjonal presse. Her er det enkleste å rådføre seg med engelskspråklige oppslagsverker, som f.eks. ”International Who’s Who”.
Både når det gjelder personnavn og geografiske navn skal c (i engelsk versjon) alltid byttes ut med k. Altså: Konstantin – ikke Constantin.
I geografiske navn skal u (i engelsk versjon) i mange tilfeller byttes ut med o. I endelsen av ord blir e (i engelsk versjon) til a. Altså: Kreta – ikke Crete, Kypros – ikke Cyprus (men Corfu blir Korfu og ikke Korfo). Er du i tvil, så konferer med atlas eller oppslagsverk. Merk at vi skriver Aten – ikke Athen.
Koreansk
Koreanske navn skrives i tre ord med bindestrek mellom de to siste:
Kim Il-sung, Kim Jong-il, Kim Dae-jung.
Som på kinesisk er det første navnet – Kim – familienavnet, og det er bare dette som kan brukes alene.
Tysk
Mange tyske navn har tødler over en eller flere vokaler.
Her følger NTB originalversjonen og skriver som tyskerne selv gjør: Düsseldorf, Köln.
Spansk
I Spania og latinamerikanske land har alle mennesker doble etternavn. Det første navnet er det vi i Norge forbinder med etternavn, mens det siste er morens pikenavn og tilsvarer et norsk mellomnavn. Bare det første av de to etternavnene kan brukes alene:
Gabriel Garcia Marquez omtales som Garcia Marquez, eventuelt bare Garcia (ikke Marquez).
De internasjonale byråene dropper ofte det siste etternavnet – f.eks. Javier Solana. Her er Solana etternavnet og kan brukes alene. (Av leksikon framgår det at hans fulle navn er Javier Solana Madariaga)
Aksenter på spansk angir hvor trykket skal legges. Bruk dem bare hvis du er helt sikker: José Carreras.
Svensk
Mange svenske navn har tødler over en eller flere vokaler.
Her følger NTB originalversjonen og skriver som svenskene selv gjør: Jönsson, Malmö.
NTB-språket 