Nektelser
Å plassere ikke mellom å (infinitivsmerket) og infinitiven av verbet er alltid korrekt: Styret har valgt å ikke fortsette.
Tradisjonen i bokmål er imidlertid å plassere ikke foran infinitivsmerket: Styret har valgt ikke å fortsette. Men det kan lett oppstå uheldige tolkningsmuligheter med denne plasseringen, som her: Høyre lover ikke å oppheve eiendomsskatten. Det blir mindre rom for misforståelser om vi skriver: Høyre lover å ikke oppheve eiendomsskatten.
Doble nektelser
Det vanligste av denne typen misfostre er ”ikke – verken – eller”.
Ikke skriv: ”Det nye påbudet gjelder ikke verken nordmenn eller svensker”. Det heter: Påbudet gjelder verken nordmenn eller svensker, eller påbudet gjelder ikke nordmenn og svensker.
Det er også diametral forskjell på nødvendigvis ikke og ikke nødvendigvis.
”Drapsmannen var nødvendigvis ikke nordmann” betyr at drapsmannen kan ha vært hvem som helst, men nordmann var han i alle fall ikke.
”Drapsmannen var ikke nødvendigvis nordmann” betyr at drapsmannen godt kan ha vært.
Etter å, for å
Pass på logisk bruk av subjekt i setninger som begynner med etter å, for å, ved å, uten å:
”Etter å ha ventet ti minutter på holdeplassen kom bussen.” Dette betyr at bussen ventet – ikke passasjeren(e)!
Denne setningen fra en krimsak er heller ikke god: ”Etter å ha vært ettersøkt i to måneder har politiet fått tak i svindleren”. Politiet er her ikke logisk subjekt, og meningen blir uklar. Bedre slik: ”Etter å ha vært ettersøkt i to måneder ble svindleren tatt av politiet” eller ”Svindleren ble arrestert etter å ha vært ettersøkt i to måneder”.
NTB-språket 