Transitive og intransitive verb
Verbet å smelle kan bøyes på to måter i imperfektum (fortid):
Smalt er intransitivt, det vil si at verbet ikke tar objekt: Gud bedre som det smalt.
Smelte er transitivt og tar objekt: Han smelte ballen i mål.
Det følgende anbefales ikke, men kan illustrere poenget:
Redaktøren smelte til ferievikaren så det smalt.
Andre verb som bøyes ulikt avhengig av om de brukes transitivt eller intransitivt:
Brenne: Huset brant. I dag brente jeg alle de gamle brevene.
Henge: Lampa hang over bordet. Han hengte lampa på kroken.
Skvette: Jeg skvatt da det smalt. Han skvettet vann på gåsa.
Knekke: Stolbeinet knakk. Gutten knekte nøtta.
Merk at verbet å brekke ikke kan bøyes på samme måte som å knekke:
Det heter både ”greina brakk” og ”jenta brakk kosteskaftet”.